Innspurt i alt mulig

Siden det bare er 3 fulle dager til jeg reiser hjem, er det mange ting som må gjøres og ordnes. Hele denne uken har vært travel og full så langt, og det fortsetter på samme vis. På mandag leverte jeg tilbake eksamenene til damene jeg underviser. Og selv om ikke alle fikk like god karakter, så ble jeg invitert på kaffe sermoni på skolen dagen etter. Den sermonien kommer jeg ikke til å glemme. De hadde ryddet et rom, strødd gress og blomster utover gulvet, lagt papp under en brenner som det stod ei stor gryte full av popcorn på. Der ble kaffe, bananer, appelsiner, qollo, drops og brus. Overveldende taler og bønner angående det ene og det andre av mitt arbeid og min fremtid. Alle de viktige lærerne på seminaret kom innom, og ønsket meg lykke til videre. En mengde bilder ble tatt (noen kommer jeg til å dele så snart jeg kommer hjem og internett laster i en fart jeg kan leve med), og minst like mange tårer ble grått da jeg måtte komme meg videre. Svanhild E. og ei venninne av henne fra Norge var med, og begge synes opplevelsen var sterk. Jeg var fullstendig overveldet, siden dette overgikk alt jeg hadde forestilt meg av relativt fattige og enkle elever. Så hyggelig, så kjære, så god avslutning på det hele.

Ellers kommer dagene til å gå i å få tak i litt krydder til de kjære eritreerne og familie som venter hjemme i Gjerstad, til å handle ferdig julegavene, til å få unnagjort viktige avskjedsbesøk, til avslutnings samtaler, til venne middager, til å gi litt norsk sjokolade til barna på My Sisters, og få klemt damene jeg jobber med der for siste gang. Til å se en film på Edna Mall (der filmene kommer tidligere enn de gjør i Norge), til å spise mine siste kuler med fantastisk god is på Kaldis (Etiopias svar på Starbucks). Til å ha et lite overnattingsselskap med gode venninner, til å pakke ferdig all bagasjen og sette den klar ved døra. Til å bli hentet av Sonja og kjørt til flyplassen, og til å ekspedere bagasjen, sette meg på flyet og bli fraktet hjem.. Overveldende kanskje? Men overkommelig, vil jeg påstå.

Og til slutt, på søndag, på Kjevik flyplass, klokke 13:45, få klemme min kjære mamma og pappa som står der og venter på meg. .. og eventuelt andre kjære mennesker som plutselig stopper innom for å ønske meg velkommen. Hvem vet?

Stay blessed!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Etiopia. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s