Hverdagsliv

Nå er hverdagen godt igang. Det er alltid noe uten om det vanlige som skjer, men hverdagen sniker seg likevel inn imellom alt det andre.

Tre dager i uken underviser jeg på Mekane Yesus Management and Leadership College, hvor jeg er ansvarlig for å undervise 20 damer i to fag; engelsk og «Understanding the Scirptures» Bibelforståelse (hvordan bruke det man leser i sitt eget liv).

Det er veldig utfordrende å undervise når jeg aldri har gjort noe sånt på ordentlig før. Erfaringen fra tidligere har vært å holde andakter, eller lede møter o.l., men å undervise og ha ansvar for at damene lærer det de skal, er nytt og kanskje mer lærerikt for meg enn det er for dem.

Engelsken var den største utfordringen i begynnelsen, for jeg fikk bare beskjed om at jeg kunne undervise dem akkurat hva jeg ville. Hva gjør man da? Vel, siden jeg ikke visste hvor mye vi kom til å få gjort den første timen feilberegnet jeg tiden, og endte opp med å undervise gramatikk jeg selv ikke kan på slutten. Så galt kan det gå.. Men heldigvis, som jeg har undervist damene mine i dag, er «Min nåde nok for deg, for Min styrke fullendes i din svakhet». Og svakheten var på plass fra begynnelsen. Nå fryder jeg meg hver gang jeg sitter i klasserommet og hører dem øve på setninger i engelsk, eller diskutere bibelvers vi har gått gjennom i små grupper, hvor språket er Oromo. Jeg vet selvsakt ikke om de faktisk diskuterer det jeg ba dem om utfra det jeg hører, men når jeg ser dem sitte 4 og 4 bøyd over biblene sine, med øyne som skinner, og armer som veiver høyt og lavt for å forklare hva de mener, hva de har opplevd, hvordan de forstår noe, så tenkter jeg at Gud kan virkelig få ære ut av mine svakheter, Han kan snakke til dem gjennom Sitt ord selv om jeg føler jeg kommer til kort i undervisningen min. Min Gud kommer aldri til kort.

Og når jeg spør om vi skal runde av, lyder det et rungende «no please, teacher». Hvordan kan man si nei til noe slikt?

 

Hver torsdag tar jeg turen bort til My Sisters som er en non-profit organisasjon som hjelper fattige mødre på forskjellige vis. Min rolle i det bildet er å passe og elske de herlige barna deres. Det er fattige, smårollinger som ikke alltid ser like deilige ut, men du og du så herlige de er likevel! Fra 12 til 2 sover de som små engler, uten å lage en lyd. En opplevelse de fleste småbarnsforeldre i Norge kan lengte lenge etter.

I «lunsjen», mens barna sover lærer de andre damene meg å spinne bomull på handtein. Ufattelig kult, ufattelig vanskelig! Når kunsten en gang er lært, skal jeg si ifra, for da kommer jeg til å være stolt!

 

Dette er nok et lite glimt. Skal virkelig prøve å få skrevet litt oftere. Det er ikke så stress å skrive på bloggen bare jeg ikke skriver så langt.

 

Vi får se hvordan det går.

Guds fred! Mari

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Etiopia. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Hverdagsliv

  1. t. Jenny sier:

    Kjære Marimor, så bra du formidler fra ditt opphold og jobb i Addis. Gleder meg hver gang det ligger ny info fra deg. O. Svein hilser. Klem t. Jenny

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s